Hvordan har du det egentlig?
Jeg snoka litt rundt på Facebook forrige uke og kom over en minnegruppe om person som var død. Jeg kjente ikke personen selv, men mange jeg kjenner gjorde det. Jeg leste nedover på ”wall’en” og så at alle kunne huske personen som en gledespreder som alltid var i godt humør, og som gjorde de rundt seg glade.
Det som var spesielt med det hele var at personen selv hadde valgt å ”avslutte”.
Det satte mange tanker i hodet på meg egentlig. Hvis noen spør deg hvordan du har det, hva svarer du? Sier du at du har det bra og ferdig med det for å slippe temaet, eller sier du hvordan du virkelig har det? Jeg tror mange ville sagt det første. Jeg merker jo at jeg gjør det selv også. Man tenker at andre sikkert ikke har tid eller lyst til å høre på dine problemer og/eller tanker.
Men blir det egentlig riktig det da? Er det ikke det man har venner til? Selvfølgelig må man jo se an situasjonen eller personen, er jo ikke alltid det passer å legge ut om egne problemer, det sier seg selv, men jeg syns vi må bli flinkere til å være ærlige med hverandre om hvordan man har det. Det er vondt å gå lenge med tanker og følelser uten å kunne snakke om det til noen, og etter hvert tærer det innvendig og situasjonen blir mest sannsynlig ikke bedre, derfor er det viktig å kunne sette seg og ha en ”ordentlig” samtale innimellom! 
