En liten ting jeg har tenkt på i det siste.. Man synger lovsanger for å prise Gud, de er til ære for han.
Men det som er litt å tenke på kanskje, er dette:
Vi drar på store konserter med kjente lovsangartister, for eksempel Michael W. Smith, Hillsong/Hillsong United, Ungfila, Rudi Myntevik eller Paul Grønseth.. Vi hører på sangene disse synger, og vi er der å lovpriser, men er det egentlig det vi gjør? Blir ikke det nesten som en hvilken som helst annen konsert med en kjent artist, bare med litt andre sanger?Hva hvis en helt ukjent sanger, men med god stemme selvfølgelig, annonserte at han skulle ha ”stor lovsangskonsert for å prise Herren”, hvor mange ville da reist for å høre? Mest sannsynlig ikke så veldig mange, de lokale hadde jo nok i hvert fall kommet, men ikke så veldig mange flere, for det er en ukjent artist, og da virker det ikke så spennende kanskje – man glemmer jo da hva lovsangen egentlig er til for.
Er det bare meg som tenker sånn, eller er folk enige?
Noe å tenke på til senere kanskje?
Kom gjerne med innspill om hva du syns!
januar 11, 2008 at 9:47 pm |
Uenig.
Når jeg var på Hillsong-konsert i spektrum, opplevde jeg det motsatte. Folk fikk ikke lov til å spurte fram til scenekanten osv. Det skulle bare lovsynges.
Og uansett om andre ikke virkelig vil lovsynge, kan vel du gjøre det?
januar 19, 2008 at 2:01 pm |
Okei.. Det er forsåvidt bra at du ødelegger innlegget mitt på den måten.. Hehe..
(ihvertfall et sånt innlegg)
Det er jo sant da..
januar 22, 2008 at 5:23 pm |
Hehe. beklager.